Følgende er en detaljert sammenligningstabell for bambusfiber spunlace nonwoven og viskose spunlace nonwoven, som presenterer forskjellene mellom de to intuitivt ut fra kjernedimensjonen:
| Sammenligningsdimensjon | Bambusfiber spunlace ikke-vevd stoff | Viskose spunlace ikke-vevd stoff |
| Kilde til råvarer | Ved å bruke bambus som råmateriale (naturlig bambusfiber eller regenerert bambusmassefiber) har råmaterialet sterk fornybarhet og en kort vekstsyklus (1–2 år). | Viskosefiber, som er laget av naturlig cellulose som tre og bomullsfibre og regenerert gjennom kjemisk behandling, er avhengig av treressurser. |
| Produksjonsprosessens egenskaper | Forbehandlingen bør kontrollere fiberlengden (38–51 mm) og redusere massedannelsesgraden for å unngå sprø fiberbrudd. | Ved spunlacing er det nødvendig å kontrollere vanntrykket fordi viskosefibre er utsatt for brudd i våt tilstand (våtstyrken er bare 10 %–20 % av tørrstyrken). |
| Vannabsorpsjon | Den porøse strukturen muliggjør rask vannabsorpsjon, og den mettede vannabsorpsjonskapasiteten er omtrent 6 til 8 ganger sin egen vekt. | Den er utmerket, med en høy andel amorfe regioner, en raskere vannabsorpsjonshastighet og en mettet vannabsorpsjonskapasitet som kan nå 8 til 10 ganger sin egen vekt. |
| Luftgjennomtrengelighet | Enestående, med en naturlig porøs struktur, er luftgjennomtrengeligheten 15%–20% høyere enn viskosefiber | Bra. Fibrene er løst arrangert, men luftgjennomtrengeligheten er litt lavere enn bambusfibrenes. |
| Mekaniske egenskaper | Tørrstyrken er moderat, og våtstyrken reduseres med omtrent 30 % (bedre enn viskose). Den har god slitestyrke. | Tørrstyrken er moderat, mens våtstyrken avtar betydelig (kun 10 %–20 % av tørrstyrken). Slitasjemotstanden er gjennomsnittlig. |
| Antibakteriell egenskap | Naturlig antibakteriell (inneholder bambuskinon), med en hemmingsrate på over 90 % mot Escherichia coli og Staphylococcus aureus (bambusfiber er enda bedre) | Den har ingen naturlige antibakterielle egenskaper og kan bare oppnås ved å tilsette antibakterielle midler gjennom etterbehandling. |
| Håndfølelse | Den er relativt stiv og har en lett «benete» følelse. Etter gjentatt gniing er formstabiliteten god. | Den er mykere og glattere, med en fin berøring mot huden, men den er utsatt for rynker |
| Miljømotstand | Motstandsdyktig mot svake syrer og alkalier, men ikke motstandsdyktig mot høye temperaturer (utsatt for krymping over 120 ℃) | Motstandsdyktig mot svake syrer og alkalier, men har dårlig varmebestandighet i våt tilstand (utsatt for deformasjon over 60 ℃) |
| Typiske applikasjonsscenarier | Babyvåtservietter (antibakterielle krav), kjøkkenkluter (slitasjebestandige), innerlag i masker (pustende) | Sminkefjernerservietter for voksne (myke og absorberende), skjønnhetsmasker (med god heft), engangskluter (svært absorberende) |
| Miljøvernfunksjoner | Råmaterialene har sterk fornybarhet og en relativt rask naturlig nedbrytningshastighet (ca. 3 til 6 måneder). | Råmaterialet er avhengig av tre, med en moderat nedbrytningshastighet (ca. 6 til 12 måneder), og produksjonsprosessen innebærer mye kjemisk behandling. |
Det fremgår tydelig av tabellen at de viktigste forskjellene mellom de to ligger i råmaterialenes kilde, antibakterielle egenskaper, mekaniske egenskaper og bruksscenarier. Ved valg er det nødvendig å tilpasse seg spesifikke krav (som om det er behov for antibakterielle egenskaper, krav til vannabsorpsjon, bruksmiljø osv.).
Publisert: 13. august 2025